Et skrekkeksempel som mener det godt

Du trykket sannsynligvis «Godta alle» i dag. Vet du hva du sa ja til?

Denne siden er bygget av de samme mørke mønstrene som brukes mot deg hver dag. Forskjellen er at vi forteller deg hvilke, og hvorfor de virker. Alt du leser her er dokumentert med kilde — også der vi beskriver hva som kan gå galt.

Denne siden har ingen server, ingen analyseverktøy og ingen tredjeparter. Alt som vises av data om deg, regnes ut i nettleseren din og forlater den aldri.

To ting du kan sjekke selv

Ikke ta oss på ordet. Begge panelene under leser fra din egen nettleser, akkurat nå, og du kan verifisere alt sammen i utviklerverktøyene.

Informasjonskapsler på denne maskinen

Du har ikke godtatt sporing, så listen under er kort. Den ene kapselen som eventuelt ligger her, husker bare valget ditt.

Ingen informasjonskapsler er satt.

Se det selv i utviklerverktøyene

Åpne utviklerverktøyene: F12, eller Ctrl/Cmd + Shift + I.
Gå til «Application» i Chrome, eller «Storage» i Firefox.
Velg «Cookies» og deretter denne nettsiden. Der ligger de samme navnene som over.

Verdiene er tilfeldige identifikatorer generert lokalt i nettleseren din. Denne siden har ingen server å sende dem til, og gjør heller ingen nettverkskall. Du kan bekrefte det i Network-fanen.

Hva vi allerede vet, uten å ha spurt

Sporing trenger ikke informasjonskapsler. Disse signalene sendes av nettleseren din uoppfordret, og til sammen er de i mange tilfeller nok til å kjenne igjen akkurat din maskin.

Alt regnes ut i nettleseren din og vises bare her. Ingenting sendes noe sted — det finnes ingen server å sende til. Sjekk gjerne Network-fanen mens du trykker.

Slik er det nå

Hva informasjonskapsler faktisk brukes til i dag

Ingenting i denne delen er spekulasjon. Hvert kort peker på en kilde du kan lese selv.

Dokumentert

Loven er strengere enn folk tror

Ekomloven § 3-15 trådte i kraft 1. januar 2025. Den krever forhåndssamtykke som er gyldig etter personvernforordningen før noen lagrer eller henter informasjon fra utstyret ditt. Bestemmelsen er teknologinøytral og gjelder uansett om det er personopplysninger eller ikke.

Et gyldig samtykke må være frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt. De fleste samtykkebannere du møter, svikter på minst ett av disse punktene.

Tilsynet er delt: Nkom vurderer om en teknisk løsning omfattes av paragrafen og om unntakene gjelder, mens Datatilsynet vurderer om informasjonen er god nok og om samtykket holder mål.

Dokumentert

Hva som skjer i millisekundene før en annonse vises

Når en side med annonseplass lastes, sendes en budforespørsel ut til et stort antall selskaper samtidig. Den inneholder typisk hva du ser på, omtrent hvor du er, hvilken enhet du har og en identifikator som følger deg videre.

Irish Council for Civil Liberties anslo at dette skjer 178 billioner ganger i året i USA og Europa til sammen. Regnet per person blir det i snitt 376 ganger daglig i Europa og 747 i USA.

Alle som mottar en budforespørsel, får dataene — også de som ikke byr. Det finnes ingen mekanisme for å hente dem tilbake.

Dokumentert

Sporing der du minst forventer det

The Markup testet nettsidene til de 100 største sykehusene i USA i 2022, og fant Meta-pikselen på 33 av dem. Den sendte data til Facebook hver gang noen klikket for å bestille legetime.

Hos sju sykehuskonsern lå pikselen inne i passordbeskyttede pasientportaler, der den samlet opplysninger om resepter, seksuell orientering og helsetilstand.

Etter at saken ble kjent, fjernet eller blokkerte 28 sykehus pikselen. Det betyr også at den hadde stått der og gjort jobben sin fram til noen så etter.

Dokumentert

Samtykkebannere er stort sett ulovlige allerede

En gjennomgang av de fem mest brukte samtykkeverktøyene på de 10 000 mest besøkte britiske nettstedene fant at bare 11,8 % av 680 undersøkte bannere oppfylte minstekravene i europeisk rett.

Feltforsøket i samme studie viste hvorfor utformingen lønner seg: å fjerne avvis-knappen fra førstesiden økte andelen som samtykket med 22–23 prosentpoeng. Å legge detaljerte valg på førstesiden reduserte den med 8–20 prosentpoeng.

Utformingen er altså ikke tilfeldig, og den er ikke et resultat av dårlig håndverk. Den er kalibrert.

Dokumentert

«Samtykke eller betal» — status i Norge

Schibsted innførte en ordning der lesere betaler 39 kroner i måneden for å slippe personalisert annonsering, blant annet i Aftenposten og VG.

Datatilsynet stiller spørsmål ved om et samtykke er reelt frivillig når alternativet er å betale, og direktør Line Coll har uttalt at personvern er en menneskerett man ikke skal måtte betale for. Tilsynet har ikke konkludert med at ordningen er ulovlig, og har bedt bransjen avvente arbeidet i Personvernrådet i EU. Forbrukerrådet har klaget saken inn.

Personvernrådet uttalte i april 2024 at store nettplattformer i de fleste tilfeller ikke vil kunne oppnå gyldig samtykke med et rent valg mellom å samtykke og å betale, og at det bør finnes et likeverdig alternativ uten atferdsbasert annonsering. Uttalelsen er ikke bindende. Rettstilstanden er med andre ord omstridt, ikke avklart.

Dokumentert

Når sporing flytter seg ut i gata

Flock Safety leverer automatiske kjennemerkelesere til amerikansk politi. Kameraene registrerer hvilke biler som passerer hvor og når, og søkene går på tvers av et landsdekkende nettverk.

En internrevisjon i Albany i Georgia i juli 2026 førte til at fem betjenter mistet jobben og senere ble pågrepet, etter søk uten legitimt etterforskningsformål. En revisjon i San Francisco offentliggjort 17. juni 2026 fant 299 ulovlige søk i byens data i løpet av ett år, gjort av føderale og utenbys byråer.

Institute for Justice fører en løpende opptelling av saker der politifolk har brukt slike systemer til å følge nåværende eller tidligere partnere. Per 1. august 2026 sto den på minst 28 saker, med hovedvekten etter 2024.

Verste tilfelle

Hva som kan skje når dataene allerede finnes

Denne delen beskriver scenarier. Det er ikke påstander om hva som skjer i Norge i dag, og skal ikke leses slik.

Hvert steg er likevel forankret i noe som allerede har skjedd et sted. Poenget er ikke at det verste er sannsynlig, men at ingen av byggeklossene mangler. Infrastrukturen finnes, og den er laget for å vare lenger enn de politiske forholdene den ble til under.

Scenario

Sammenkoblingen

Posisjonsdata fra annonsebransjen forteller hvor telefonen din har vært. Kjennemerkelesere forteller hvor bilen din har vært. Hver for seg er de fragmenter.

Slått sammen blir de en sammenhengende bevegelseshistorikk: hvem du besøkte, hvor lenge du ble, hvor ofte du kom tilbake. Ingen av delene krevde en rettslig kjennelse, fordi ingen av dem er offisielle registre — de er kjøpt eller innsamlet.

Revisjonen i San Francisco viste at data samlet inn av én etat i praksis blir tilgjengelig for andre, også på tvers av jurisdiksjoner, uten at de opprinnelige begrensningene følger med: 299 ulovlige søk på ett år.

Scenario

Innsideren

Systemer misbrukes ikke først og fremst av fiender. De misbrukes av folk med lovlig tilgang og private motiver.

Opptellingen fra Institute for Justice er den mest konkrete illustrasjonen: minst 28 kjente saker der politifolk har brukt kjennemerkelesere til å følge nåværende eller tidligere partnere, de fleste etter 2024. Det er sakene som ble oppdaget.

Enhver database over hvor folk beveger seg er samtidig et verktøy for den i organisasjonen som har en grunn til å ville vite hvor én bestemt person er.

Scenario

Tilbakevirkende kraft

Data samles inn under ett sett med regler og oppbevares inn i det neste. Det som var uproblematisk å gjøre i fjor, kan være straffbart neste år — og loggen fra i fjor finnes fortsatt.

Dette er ikke hypotetisk som mekanisme. Det er nettopp fordi loggene fantes at internrevisjonen i Albany kunne dokumentere i etterkant hva de fem betjentene hadde søkt på. Logger er nøytrale verktøy: de avslører misbruk, og de muliggjør det.

Spørsmålet er ikke om dagens myndigheter vil misbruke dem. Spørsmålet er hvem som har tilgang om ti år, og hva de da leter etter.

Scenario

Nedkjølingen

Overvåking trenger ikke å brukes for å virke. Det holder at folk vet at den finnes.

ACLU har dokumentert hvordan søkbare bevegelsesdatabaser rammer skjevt: de som oppsøker helsehjelp, deltar i demonstrasjoner eller tilhører grupper politiet allerede følger tettere, bærer risikoen først.

Effekten måles ikke i antall pågripelser, men i alt som ikke skjer — møtene folk ikke drar på, sidene de ikke besøker, hjelpen de ikke oppsøker.

Hva du kan gjøre

Praktiske tiltak, i rekkefølge etter effekt

Ingen av disse gjør deg usynlig. Til sammen fjerner de likevel det store flertallet av kommersiell sporing, og hele oppsettet tar under en halvtime.

1
Installer uBlock Origin
Enkelttiltaket med størst effekt. Den blokkerer sporerne før de lastes, ikke etterpå. Fungerer i Firefox; i Chrome er den begrenset av Manifest V3, som er en god grunn til å bruke Firefox.
2
Bytt nettleser, eller skru på det du allerede har
Firefox har streng sporingsbeskyttelse innebygd, Safari har Intelligent Tracking Prevention, og Brave blokkerer som standard. Alle tre stopper sporing på tvers av nettsteder uten at du gjør noe mer.
3
Slutt å trykke «Godta alle»
Loven krever at det skal være like enkelt å si nei som ja. Er avvis-knappen gjemt bak flere klikk, er det i seg selv et tegn på at bannerets utforming ikke holder mål — og noe du kan klage på.
4
Automatiser samtykkesvarene
Consent-O-Matic svarer på bannere for deg etter regler du setter selv. uBlock Origins annoyance-lister fjerner mange av dem helt.
5
Blokker på nettverksnivå
NextDNS eller Pi-hole stopper sporing for alle enheter i huset samtidig, også de som ikke har nettleser — smart-TV-er, høyttalere og apper uten innstillinger.
6
Slå av annonse-ID-en på mobilen
iOS: Innstillinger → Personvern og sikkerhet → Sporing. Android: Innstillinger → Google → Annonser → Slett annonse-ID. Dette bryter koblingen mellom appene dine.
7
Klag når noe er åpenbart galt
Datatilsynet tar imot klager på samtykkeløsninger. Tilsyn skjer i praksis der noen sier fra, og en klage koster deg noen minutter.

Alt her er etterprøvbart

Hver påstand på denne siden er knyttet til en kilde med dato og lenke. Der vi beskriver scenarier, står det tydelig at det er scenarier. Du bør ikke tro på denne siden heller — du bør kunne sjekke den.

Se alle kildene →